.
.
.
.
Vær oppmerksom på at dette intervjuet er noen år gammelt. Det kan ha skjedd endringer i yrket etter at intervjuet ble gjennomført.
.
Hvorfor valgte du å bli advokat?
- Dette yrket går ofte i arv. Min far var advokat, nå jobber han som dommer. Jeg har fra jeg var veldig ung visst at jeg ville bli advokat, og har gått raskeste vei for å bli det. Jeg har aldri angret.
.
Hvilke arbeidsoppgaver består yrkeshverdagen din av?
- Kort sagt gjør jeg to ting. Det ene er å forsøke å hindre at konflikt oppstår og være rådgiver. Den andre oppgaven er kanskje det som tradisjonelt forbindes med advokatyrket, nemlig å være tvisteløser. Tvisteløserrollen har jeg når konflikten eller rettstvisten har oppstått og må løses. Det skjer enten i form av forhandlinger, eller ved bruk av tvang som å gå til domstolen.
I større byer er advokatene gjerne mer spesialiserte fordi markedet er større. Av den grunnen valgte jeg bevisst å begynne karrieren som advokatfullmektig i Svolvær.
I små byer jobber man med alle typer saker og den erfaringen ga meg innsyn i et stort spekter av ulike saker og mulighet til å få prosedere mye for retten. Jeg hadde min første lagrettesak som vil si sak med jury, før jeg var 30 år.
.
Hvilken sektor jobber du i?
- Jeg jobber både med næringsdrivende, det offentlige og privatpersoner, men mest med forretningsjuss. I dag skal jeg for eksempel skrive et prosesskriv til tingretten i en sak om eierskap til et firma. Det er et brev som sendes til retten før saken kommer opp som en rettssak.
Jeg har alltid mange saker gående samtidig. En typisk arbeidsdag består altså av rådgivning, forhandlinger, skrive stevninger og prosesskriv, forberede sakene for retten og prosedere de for retten.
Hva som venter meg i postkassen og innboksen er umulig å forutse når jeg kommer på jobb om morgenen, og det uforutsigbare er noe jeg setter pris på. Jeg er selvstendig næringsdrivende og har vært advokat i snart 14 år.
Klientene eller kundene er som nevnt en skjønn blanding av både næringsliv, det offentlige og private. Klientene er ofte gjengangere, nye kommer gjerne via anbefalinger eller internett.
,
Hvilken utdanning og/eller kvalifikasjoner er nødvendig for å bli advokat?
- Advokat er en beskyttet tittel. Først og fremst må du utdanne deg til å bli jurist. For å bli jurist må du ta en femårig universitetsutdanning i rettsvitenskap og avlegge juridisk embetseksamen. Da er du master i rettsvitenskap og jurist. De fleste forblir jurister hele livet.
For å bli advokat må du i tillegg ha hederlig vandel og oppfylle praksiskravet til minst to år som fullmektig. En advokatfullmektig må dessuten ha prosedert tre sivile saker for domstolen. I tillegg må du ha et relativt omfattende advokatkurs, som tar for seg etikk, økonomi og fremgangsmåten ved rettergang. Selv tok jeg kurset på ett semester, og med vitnemål fra kurset kan du søke om advokatbevilling.
Deretter er det vanlig at man etterutdanner seg med minst 80 timer i løpet av fem år innenfor valgfrie emner. Juristenes utdanningssenter - et samarbeid mellom Norges Juristforbund og Den Norske Advokatforening, tilbyr en lang rekke interessante kurs. De kan jeg anbefale å delta på.
.
Hva er det beste med yrket ditt?
- Å fremme rett og hindre urett er det viktigste for meg. Rettssikkerhet betyr alt. I tillegg har jeg stor frihet til å legge opp dagen min akkurat som jeg vil.
Jeg kommer borti mange ulike fagområder, lærer mye nytt, og har muligheten til å fordype meg. Det er veldig givende å ha fornøyde klienter.
.
Hva misliker du mest med yrket ditt?
- Jeg er ikke glad i å fakturere, men det er noe som må til for å overleve.
,
Hvilke andre arbeidsområder/muligheter finnes innenfor ditt yrke?
- En jurist er som poteten og kan brukes til alt. Som advokat kan du drive med et utall av ting; for eksempel advokatvirksomhet, eiendomsmegling eller inkasso. Mange advokater er glad i å skrive eller å undervise.
Mange deltar også i den offentlige samfunnsdebatten og er politikere. Både næringslivet, det offentlige og private har behov for advokater. Det er mange muligheter og nettopp det gjør yrket veldig interessant.
.
Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?
- Ifølge Den Norske Advokatforeningens lønnsstatistikk for 2015, hadde en advokatfullmektig en gjennomsnittslønn på 545 500 kroner. Ifølge samme undersøkelse hadde en advokat en gjennomsnittslønn på 860 101 kroner. Noen tjener mer og andre mindre. Det er nok mest penger å tjene i næringslivet.
,
Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?
- Jeg anser sjansene som gode. Jeg har aldri hørt om noen med advokatbevilling som ikke har fått jobb. For å bli advokatfullmektig gjelder det å ha best mulig karakterer og å være aktiv utenom studiene som å ta relevante sommerjobber og skrive i juridiske tidsskrift.
Selv var jeg noen uker hos Riksadvokaten, Økokrim og Finanstilsynet, den gang Kredittilsynet. Dessuten skrev jeg i juridiske tidsskrift som Universitetsforlagets Lov og Rett. Etter endt studium ved Universitetet i Tromsø tok jeg flyet til Oslo, og banket på alle advokatfirmadører jeg kom over. I løpet av én uke hadde jeg tre konkrete jobbtilbud.
Jeg hadde nok litt flaks, men har stor tro på det å være aktiv arbeidssøker og det å skille seg litt ut, på en positiv måte.
.
Tekst og bilde, Bente Haraldstad Delmas.
.
Intervjuet ble først publisert på Kunnskapsdepartementets nettside Utdanning.no den 07.11.2016.